Økosorg, er det et overdrevet moteord?
Våtere, varmere, villere er minst 20 år gamle varsler - og nå kjemper vi mot disse kreftene stadig oftere, også på Notodden.
Så verdensarven, industriutviklingen Rjukan/Notodden, med vannets krefter og muligheter og gjødselproduksjonen går rett inn i dagens utfordringer. Vannet gir liv og tar liv, kunstgjødsel gir liv og tar liv. For oss som deltar med prosjekter i Skolandparken er dette inspirasjonskilder for å arbeide med håp. Hvordan kan vi arbeide for å skape bevissthet, engasjement og virketrang? Vi føler ansvar for å handle.
Biolog Kristiina Visakorpi var nylig i Alpene og studerte effekten av varmere temperaturer på vegetasjonen. De flyttet en del av en eng til lavere, varmere områder. Der de simulerte mest oppvarming, sto det bare igjen tørr, død vegetasjon med noen planter her og der. Hun visste det ville skje, men å se det med egne øyne var en skjellsettende opplevelse som førte til livsendring.
Visakorpi tror ikke at håp for framtida vil skape det nødvendige engasjementet hos folk for å endre utviklingen. Vi bør også føle frykt, sier hun - og er kanskje det vi kjenner på som en del av sorgen? Men kan frykten skape virketrang? Eller skaper den apati, handlingslammelse eller kanskje overilte handlinger?
Vi som bidrar i Skolandparken tenker at det å gripe eller begripe med alle sanser kan gi skjellsettende opplevelser, og bidra til både bevissthet, kunnskap og håp. Å gripe med alle sanser og oppleve enhet innebærer estetisk erfaring, for eksempel gjennom lek og praktisk skapende arbeid. Dette bidrar til å opprettholde og utvikle nysgjerrighet, tilstedeværelse, interesse, skapertrang, fantasi og forestillingsevne, ansvarsfølelse, solidaritet, og tiltak. Det er det håp i!
For over 85 år siden startet Statens sløyd- og tegnelærerskole her, og de prosessene sløyd og tegning forutsetter, er nettopp lek, praktisk skapende arbeid og estetiske erfaringer. Så verdensarven og Skolandparken er midt i blinken for oss, også med det potensialet som dagens bruk åpner for.
Dette har god støtte i dannelsesidealer som ligger til grunn for sløyden, her med eksempel fra den engelske filosofen John Locke (1632-1704):
«Som passende sunn beskjeftigelse for kommende embeds- eller forretningsfolk anbefaler han utdannelse i hagebruk eller landbruk i alminnelighet, samt i trearbeid. Trearbeid kan gi bevegelse når været og årstiden er til hinder for hagebruk.»
Dette oppfattes kanskje litt fjernt fra kunst, men i Kjetil Røeds bok Kunsten og livet, en bruksanvisning, fra 2018 løftes frem en dydsestetikk - et utkast til dydsarbeid gjennom estetiske erfaringer, for å kunne vokse å forstå seg selv og hvordan vi skal leve. Røed bygger videre fra Aristoteles dydsetikk. Det er kanskje denne som ligger til grunn også fra en av de andre tenkerne som sløyd bygger på, hollandske Johan Amos Comenius tanker fra 1600-tallet. Han skriver at barna nesten alltid har noe fore, det unge blod kan ikke holde seg stille, og dette er godt. Derfor skal man ikke hindre dem i deres trang til virksomhet, men tvert imot oppmuntre dem.
«Likesom treet har bruk for sin utdunstning samt for en mangfoldighet av vederkvegelse gjennom vind, regn og frost, så behøver det menneskelige legeme bevegelse, syttelsættelse, øvelse, alvorlig så vel som fornøyelig.»
Allerede før 1900 skrev Hans Konrad Kjennerud og Karl Løvdal norsk lærebok i sløyd, med følgende innledning om hvorfor skolen valgte trearbeidet. Her kommer inspirasjonen fra blant andre Comenius tydelig frem:
«Det varer ikle lenge etter at et barn er kommet til verden før det begynner å øve kreftene sine og samle seg kunnskap. Det ser med øynene, griper og bakser med hendene og kjenner på det de får mellom fingrene. Om ikke lenge har det kommet så langt at det kan leke, og leken blir da et avløp for driften det har til å forme om det det ser, og for virkelysten som er det medfødt.
Trearbeidet kommer alle og enhver til gode i livet, det makter å hjelpe oss til å bli tenksomme, hendige og praktiske mennesker. Vi er tvunget til å holde oss våkne i arbeidet, det gir oss en smidighet og varhet i fingrene, og det styrker vår helse, tatt på den rette måten.»
Mange av prosjektene i Kunst i spire Skolandparken tilbyr estetiske opplevelser og sysler ut fra natur, som å delta i spikkering, delta i tekstillab, forsøke å styre vann, skrive på stein osv. Sysler med utgangspunkt i natur kan bidra til håpstanker, og mangesysler eller flersysler er midler til gode liv og små klimaavtrykk.
Det er mye glede og mening i estetiske erfaringer, alt fra store møter med kunst og natur til det å kunne dyrke, reparere, gjenbruke, ombruke og videreutvikle, og være i spirende dialog i det store kretsløpet.
Bildene viser litt av situasjonen og hendelser i Kunst i spire Skolandparken, men hovedsakelig to av de verkene jeg har jobbet mest med, Overflatevann gjennom snitt og lag og Festivalkafeen. Begge arbeidene er sosiale og virker sammen med andre bidragsytere. Overvann gjennom snitt og lag er et samarbeid med Line Sanne, Susanne Ouff Moen og Kjetil Sømoe, mens Festivalkafeen er et samarbeid med Urban Space lab ved Laurie Vestøl og Grete Rokstad.
