Utstillingen tar for seg Kvadraturens velkjente gatestruktur, og de overraskelser en kan finne i gårdsrommene og bak stenfasadene. Utstillingen vil gjennom en romlig installasjon og ulike kunstverk, oppfordre folk til å utforske Kvadraturen på egenhånd. Utstillingen ønsker å gjøre folk nysgjerrig på området.

Da kvadraturen ble grunnlagt på slutten av 1600-tallet var det enda ikke etablert en formell skolelov som sikret alle barn i Norge grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Først i 1739 kom det som regnes som Norges første skolelov. Den handlet først og fremst om kristendomsundervisning som forberedelse til konfirmasjon og om å lære seg å lese. Regning var frivillig og foreldre måtte betale for dette som ekstra undervisning. Først i 1869 kom en skolelov som sikret alle barn grunnleggende kunnskaper og vanlig allmenndannelse. Med det ble også håndarbeid for gutter og jenter vektlagt.  For guttene innebar dette tresløyd hvor de lærte å lage objekter i tre etter tegning og modeller. De fleste av modellene var nyttegjenstander, men enkelte oppgaver var også knyttet til lek og fritid. En av oppgavene var sneskøyter. Med sneskøyter på bena kunne man komme seg fort frem på is og hardt snødekke, både til lek og nytte. Nyttebegrepet og det å være hendig, var svært viktig i tiden etter at kvadraturen og bygårdene der ble grunnlagt. Navnet bygård peker på at selv i byene, også i velstående familier, var det en slags gårdsdrift og gründervirksomhet i bakgårdene. Heldigvis leker fremdeles noen barn og ungdom med en slags trillende variant av sneskøyter i gatene.  Kan det å åpne bakgårdene for mer gründervirksomhet bidra til å revitalisere et mer helhetlig byliv enn den hovedvekten som i dag er på kontor og administrasjon?