Stammespråk

Ingen verdighet ingen nåde
Først var Ordet
Lyset
og Vannskillet
Så kom Treet
Det følger oss fra vugge til grav
Gir luft, liv og rom
mens det teller år
og lagrer spor

Underveis ingen grenser
Stammer vokser og spres
I overganger øker spenningene
Verdigheten settes på spill
Det kjennes til margen
Margsprekker går til kjernen
Det skaper åpninger
Tilbake står sprekker i fasaden

Ingen kjerne ingen fragmenter
Å ta på tre kan være som et godt håndtrykk
Å lukte treet kan åpne minners gjemmesteder
Å høre treet kan være som lyden av tid
Å se treets tegninger kan være som å skue et uendelig univers
Trærnes evige syklus
Ta og gi

Tollef Thorsnes